Dersom du noensinne har søkt om lån eller kreditt, har du garantert kommet borti begrepet kredittsjekk. Noen ganger brukes også ordet kredittvurdering, men poenget er det samme. Alle låntilbydere i Norge er pålagt å utføre en kredittsjekk av den som søker om lån, og dette vil si at de får tilgang til opplysninger om din kreditt. Du blir kredittvurdert når du søker om alle typer lån, kredittkort eller å få noe på avbetaling. Det er fordi lånutgiveren skal sikre seg at du er i stand til å betale tilbake pengene du har lånt. De er nemlig pålagt å utvise forsiktighet og ikke låne ut penger til noen som allerede har lånt penger de ikke klarer å betale tilbake.
Regulert i personopplysningsloven
Det er ikke slik at alle som vil kan foreta en kredittsjekk av hvem som helst. Retten til å kredittsjekke noen reguleres av det som kalles personopplysningsloven. Her fastslås det at det skal foreligge en saklig grunn for å kunne foreta en slik kontroll.
Datatilsynet, som er det tilsynet som fører oppsyn med det hele, sier at det skal foreligge en såkalt kredittsituasjon. En kredittsituasjon defineres som en lånesøknad, et kjøp på avbetaling eller telefontjenester som betales etter at forbruket har funnet sted. Det vil si at når du skal låne penger her i Norge, vil det i de aller fleste tilfeller bli foretatt en kredittsjekk av deg.
Dersom du leier ut en bolig har du derimot ikke lov å kredittsjekke en ny leietaker. Dette kan kun gjøres dersom utleieren er en såkalt utleiemegler. Det er imidlertid mulig å foreta en kredittsjekk av reelle kandidater til en jobb med spesielt stort økonomisk ansvar.
Dette inneholder kredittsjekken
En kredittsjekk inneholder en rekke opplysninger om deg. Dette er blant annet:
- Adressen du er folkeregistrert på
- Hvor mye du tjener, har i formue og betaler i skatt. Denne dataen kommer fra Skattedirektoratet
- Din bruttoinntekt
- Eventuelle næringsinteresser registrert i Brønnøysundregistrene
- Eventuelle betalingsanmerkninger, inkasso, utlegg eller lønnstrekk)
- Kredittscore
Beregning av kredittscore
Et kredittopplysningsbyrå henter inn data om deg fra ulike steder, som Folkeregisteret, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og inkassoselskaper. De har også mulighet til å innhente data fra domstolene i saker som gjelder krav om penger.
Ved hjelp av disse dataene beregnes det som kalles kredittscore. Dette er en tallverdi, normalt på en skala fra 0-100, som sier noe om hvor kredittverdig du er. Det er din plassering på denne skalaen som avgjør om du får lån eller ikke, da denne brukes til å vurdere om du kommer til å betale tilbake gjelden din eller ikke.
Kredittscore er altså et resultat av flere variable faktorer, og det tas i bruk avanserte modeller for å regne den ut. Elementer som alder, inntekt, mulig utvikling av inntekt, bosted, hvor hyppig du flytter, betalingshistorikk og antall barn teller med. Det sies at gjennomsnittlig kredittscore ligger på rundt 70, noen få har høyere og veldig mange scorer lavere. Desto høyere du scorer, desto større sjanse er det for at du får lån.
Konsesjon fra Datatilsynet
Vi har allerede nevnt det, kredittvurdering kan ikke foretas av hvem som helst når som helst. Det må foreligge en konsesjon fra Datatilsynet for å kunne utføre kredittvurdering. Det er i hovedsak 4 store selskaper i Norge som utfører kredittvurdering av privatpersoner samt en rekke små. De største selskapene er:
- Bisnode Norge – dette selskapet hører innunder det svenske selskapet Bisnode, og de er intet mindre enn størst i Europa når det kommer til nettopp kredittsjekk.
- Creditsafe – dette er et internasjonalt byrå som kom til Norge i 1997. De har ellers kontorer i 12 andre land, og totalt mer enn 100 000 kunder.
- Experian Norge – hører til det globale konsernet ved samme navn. De er verdens største leverandør av slike ting som data, analyse og statistiske modeller. Selskapet har over 17 000 ansatte fordelt på kontorer i 40 land.
- EVRY – dette selskapet er ledende i Norden når det kommer til levering av IT-tjenester og programvare. De har over 10 000 kunder i både privat og offentlig sektor.
Lindorff AS, Proff AS og Kredittopplysningen AS er noen av de andre selskapene som jobber med kredittvurdering i Norge.
Din rett til informasjon
Dersom noen foretar en kredittsjekk av deg har du krav på å få vite hvem som har foretatt den, hvorfor den har blitt foretatt og hvilke opplysninger de har fått. Denne informasjonen skal komme til deg i form av det som kalles gjenpartsbrev. Dersom du mener at de ikke har grunn til å foreta en slik sjekk har du rett til å levere inn en klage. Du kan ikke klage til kredittvurderingsselskapet, men til selskapet som har bedt om at det blir utført.
Manglende kredittverdighet
Søker du om lån vil det altså bli foretatt en kredittsjekk, og da kan det hende du får et avslag som er begrunnet med at kredittsjekken ikke ble godkjent. Det betyr at banken har vurdert opplysningene de har innhentet om deg dithen at du ikke innehar den nødvendige tilbakebetalingsevnen.
Betalingsanmerkninger skal slettes så snart du har gjort opp gjelden som har ført til anmerkningen. Selv om slettingen skal skje automatisk kan det hende det tar tid, og da kan det være lurt at du selv følger med og kontakter selskapet dersom dette ikke har blitt gjort.
Dersom du mener at kredittvurderingen som er foretatt ikke er riktig, kan du kontakte långiveren og be dem om å vurdere deg på nytt. Da lønner det seg å legge frem dokumentasjon på høyere inntekt eller nylig nedbetalt gjeld. Noen långivere velger å låne ut penger selv om kredittverdigheten ikke er på topp. I stedet tar de seg betalt gjennom enn ekstra høy rente. Da bør du vurdere om dette lånet virkelig er nødvendig eller om det ikke kan vente til situasjonen din har blitt bedre.
Ta en kredittsjekk av deg selv
Det er ikke alle som er klar over det, men det er faktisk mulig å be om en kredittsjekk av seg selv. Hos noen selskaper er dette gratis, og hos andre må du betale et gebyr. Dette kan, for eksempel, være aktuelt dersom du skal leie bolig og ønsker å vise utleieren at du har en sikker økonomi.
Les mer om lån
Du kan også lære deg mer om lån gjennom økonomibloggen vår.