Inkasso

Inkasso betyr å kreve inn penger fra kunder som har unnlatt å betale regningene sine. Det er rett og slett inndrivning av forfalte pengekrav. Inkasso kan foretas av selgerne, men det er vanlig at man benytter seg av et inkassobyrå hvor en inkassator får fullmakt av en kreditor til å kreve inn pengene.

Inkassovirksomhet kan kun foretas av mennesker som har fått en inkassobevilgning fra Finansdepartementet, eller byråer hvor lederen har en inkassobevilgning. En inkassobevilgning er det samme som en konsesjon, altså en tillatelse til å drive lovlig pengeinnkreving. For å få inkassobevilgning blir det blant annet stilt krav til at inkassatoren må ha minst 3 år med relevant praksis.

Det er mulig å få sms lån med betalingsanmerkning, men ikke med inkasso.

inkasso

Hvordan får du inkasso?

Det er faste bestemmelser og prosesser selgeren må følge opp før de kan kreve inn inkasso fra kunden. Aller først må det ha gått 2 uker etter at fakturaen har forfalt (en faktura er det samme som betalingskrav for mottatte tjenester og varer, med en fastsatt sum). Etter 2 uker kan selgeren eller et inkassobyrå sende et inkassovarsel, eller betalingspåminnelser om at den forfalte fakturen må betales innen en bestemt dato.

Det stilles krav til oppsettet og innholdet til et inkassovarsel. Før det første må mottakeren av inkassovarslet med en gang forstå at det er et inkassovarsel han eller hun har fått tilsendt. For det andre skal inkassovarslet inneholde ytterligere informasjon om kravet, beløpet som kreves innbetalt og mottakeren skal få minst 14 dager på seg til å innfri kravet.

Hvis kunden av ulike grunner ikke har betalt tilbake det han eller hun skylder innen det har gått 14 dager, kan selgeren starte en inkassosak. Velger selgeren å inndrive inkasso selv, i stedet for å overlate det til et inkassobyrå kalles dette for egeninkasso.

Hva er konsekvensene av inkasso?

En av konsekvensene av ubetalte fakturaer som ender i inkasso er at du får betalingsanmerkninger, og dermed blir registrert som dårlig betaler. Dette får videre konsekvenser når du for eksempel skal søke om boliglån ved at det blir vanskeligere for deg å få godkjent lånesøknaden. De aller fleste norske banker gir ikke ut lån til lånesøkere med betalingsanmerkninger. Gjør du opp for deg og betaler inn det du skylder skal betalingsanmerkningene bli slettet.

En annen konsekvens er at beløpet du skal betale blir høyere. Det er du som må dekke opp forsinkelsesrenter og purregebyrer, og hva det koster for selgeren å kreve inn beløpet. Det blir fort ekstra mye penger å dekke opp i tillegg til den første summen. Går pengeinnkrevingen gjennom et inkassobyrå kan byrået kreve at du må dekke opp utgifter til inkassobyrået og en eventuell advokat. Det finnes maksimalsatser, og hovedregelen er at du ikke kan kreves for mer enn denne, men den høyeste maksimalsatsen ligger på 250 000 kr. Dette kan du risikere å bli krevd for etter åtte enkle inkassosatser eller 16 tunge inkassosatser.

Enkle inkassosatser betyr at en betalingsoppfordring kan ha overskredet en fastsatt frist i inntil 28 virkedager. En tung inkassosats er når fristen for betalingsoppfordringen har gått over tiden med mer enn 28 virkedager.

Det stilles krav til inkassoskikk

Det stilles ikke bare krav til mottagerne av inkasso, men også krav om at selgeren eller inkassobyrået må opptre med god inkassoskikk. En kreditor eller et inkassobyrå må opptre ansvarlig og det er ikke tillat at de benytter seg av metoder som utsetter deg for skader eller andre ulemper. Hvis inkassoskikken ikke følges opp kan konsekvensene bli at du frigis for å måtte dekke opp deler av omkostningene ved inndrivningen.

Eksempler på brudd av god inkassoskikk er:

  • At opplysningene du får er mangelfulle eller feilaktige.
  • At du blir truet med at inkassosaken din blir offentligkjent for venner og familie om du ikke innfrir kravet.
  • Du blir utsatt for personlige oppmøte som i tillegg virker krenkende.
  • At inkassosaken din drives over telefon på helligdager og om kveldene.
  • At kravene du får er åpenlyst grunnløse.
  • At du blir tilbudt å ta opp lån for å kunne dekke opp inkassokravet.
  • At det registreres betalingsanmerkninger på deg selv om du har betalt omkostningskravene.

Lov om inkasso

Inkasso reguleres gjennom den såkalte inkassoloven som tredde i kraft i 1988 i Norge. Rammeverket, utformingen og håndhevingen av loven ligger under Finansdepartementets jurisdiksjon. God inkassoskikk er et prinsipp som er innarbeidet i inkassoloven.

Inkassoloven sitt område er inndrivning av penger, men også rettshjelp når pengekravene er omtvistede. Videre setter loven faste prosedyrer, spilleregler og forutsigbarhet ved inkassovirksomhet og pengeinnkreving. Loven setter vilkårene som inkassobyråer og inkassoer må følge for å opptre lovlig, og generelt for å ha konsesjon til å drive virksomhet. Et av kravene som loven setter for inkassobyråer er at ledere og inkassoer må kunne vise til en gyldig politiattest som er fri for vandelsanmerkninger.

Lovene har i tillegg mer utfyllende paragrafer som opplyser hvilke krav og ansvar skyldnerne har. Det står blant annet utdypet at han eller hun som skylder penger er pliktig i å gjøre opp for seg og dekke opp de ekstra kostnadene som selgeren og innkreveren har hatt i forbindelse med innkrevingen av pengene.

Kan du klage på inkasso?

Inkassoloven gir deg rett å klage på inkasso som du finner ubegrunnet eller feilaktig, eller hvis inkassobyrået eller kreditoren har begått feil i prosedyren med å kreve inn pengene. For å kunne fremsette en klage på inkassosaken din må du aller først rette klagen spesifikt mot de eller den som har krevd inn pengene. Klagen skal sendes inn skriftlig, og du finner, for eksempel, maler på nettsiden til Forbrukerrådet. Det er viktig at du husker på å ta kopi av klagen du sender inn.

Hvis du og kreditoren og/eller inkassobyrået ikke blir enige om betingelsene rundt inkassosaken din, kan du gå videre med klagen din til en høyere instans. Da skal du sende klagen inn til Finansklagenemnda Inkasso. Oppgaven til Nemda er å vurdere alle sidene ved inkassobyråets opptreden i forbindelse med din spesifikke inkassosak. Det er viktig å merke seg at nemda sin innstilling kun er rådgivende, og de tar ikke stilling til om for eksempel kravet er rettmessig eller ikke.

Besøkendes vurdering

Kredittsjekk

Dersom du noensinne har søkt om lån eller kreditt, har du garantert kommet borti begrepet kredittsjekk. Noen ganger brukes også ordet kredittvurdering, men poenget er det samme. Alle låntilbydere i Norge er pålagt å utføre en kredittsjekk av den som søker om lån, og dette vil si at de får tilgang til opplysninger om din kreditt. Du blir kredittvurdert når du søker om alle typer lån, kredittkort eller å få noe på avbetaling. Det er fordi lånutgiveren skal sikre seg at du er i stand til å betale tilbake pengene du har lånt. De er nemlig pålagt å utvise forsiktighet og ikke låne ut penger til noen som allerede har lånt penger de ikke klarer å betale tilbake.

kredittsjekk

Regulert i personopplysningsloven

Det er ikke slik at alle som vil kan foreta en kredittsjekk av hvem som helst. Retten til å kredittsjekke noen reguleres av det som kalles personopplysningsloven. Her fastslås det at det skal foreligge en saklig grunn for å kunne foreta en slik kontroll.

Datatilsynet, som er det tilsynet som fører oppsyn med det hele, sier at det skal foreligge en såkalt kredittsituasjon. En kredittsituasjon defineres som en lånesøknad, et kjøp på avbetaling eller telefontjenester som betales etter at forbruket har funnet sted. Det vil si at når du skal låne penger her i Norge, vil det i de aller fleste tilfeller bli foretatt en kredittsjekk av deg.

Dersom du leier ut en bolig har du derimot ikke lov å kredittsjekke en ny leietaker. Dette kan kun gjøres dersom utleieren er en såkalt utleiemegler. Det er imidlertid mulig å foreta en kredittsjekk av reelle kandidater til en jobb med spesielt stort økonomisk ansvar.

Dette inneholder kredittsjekken

En kredittsjekk inneholder en rekke opplysninger om deg. Dette er blant annet:

  • Adressen du er folkeregistrert på
  • Hvor mye du tjener, har i formue og betaler i skatt. Denne dataen kommer fra Skattedirektoratet
  • Din bruttoinntekt
  • Eventuelle næringsinteresser registrert i Brønnøysundregistrene
  • Eventuelle betalingsanmerkninger, inkasso, utlegg eller lønnstrekk)
  • Kredittscore

Beregning av kredittscore

Et kredittopplysningsbyrå henter inn data om deg fra ulike steder, som Folkeregisteret, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og inkassoselskaper. De har også mulighet til å innhente data fra domstolene i saker som gjelder krav om penger.

Ved hjelp av disse dataene beregnes det som kalles kredittscore. Dette er en tallverdi, normalt på en skala fra 0-100, som sier noe om hvor kredittverdig du er. Det er din plassering på denne skalaen som avgjør om du får lån eller ikke, da denne brukes til å vurdere om du kommer til å betale tilbake gjelden din eller ikke.

Kredittscore er altså et resultat av flere variable faktorer, og det tas i bruk avanserte modeller for å regne den ut. Elementer som alder, inntekt, mulig utvikling av inntekt, bosted, hvor hyppig du flytter, betalingshistorikk og antall barn teller med. Det sies at gjennomsnittlig kredittscore ligger på rundt 70, noen få har høyere og veldig mange scorer lavere. Desto høyere du scorer, desto større sjanse er det for at du får lån.

Konsesjon fra Datatilsynet

Vi har allerede nevnt det, kredittvurdering kan ikke foretas av hvem som helst når som helst. Det må foreligge en konsesjon fra Datatilsynet for å kunne utføre kredittvurdering. Det er i hovedsak 4 store selskaper i Norge som utfører kredittvurdering av privatpersoner samt en rekke små. De største selskapene er:

  • Bisnode Norge – dette selskapet hører innunder det svenske selskapet Bisnode, og de er intet mindre enn størst i Europa når det kommer til nettopp kredittsjekk.
  • Creditsafe – dette er et internasjonalt byrå som kom til Norge i 1997. De har ellers kontorer i 12 andre land, og totalt mer enn 100 000 kunder.
  • Experian Norge – hører til det globale konsernet ved samme navn. De er verdens største leverandør av slike ting som data, analyse og statistiske modeller. Selskapet har over 17 000 ansatte fordelt på kontorer i 40 land.
  • EVRY – dette selskapet er ledende i Norden når det kommer til levering av IT-tjenester og programvare. De har over 10 000 kunder i både privat og offentlig sektor.

Lindorff AS, Proff AS og Kredittopplysningen AS er noen av de andre selskapene som jobber med kredittvurdering i Norge.

Din rett til informasjon

Dersom noen foretar en kredittsjekk av deg har du krav på å få vite hvem som har foretatt den, hvorfor den har blitt foretatt og hvilke opplysninger de har fått. Denne informasjonen skal komme til deg i form av det som kalles gjenpartsbrev. Dersom du mener at de ikke har grunn til å foreta en slik sjekk har du rett til å levere inn en klage. Du kan ikke klage til kredittvurderingsselskapet, men til selskapet som har bedt om at det blir utført.

Manglende kredittverdighet

Søker du om lån vil det altså bli foretatt en kredittsjekk, og da kan det hende du får et avslag som er begrunnet med at kredittsjekken ikke ble godkjent. Det betyr at banken har vurdert opplysningene de har innhentet om deg dithen at du ikke innehar den nødvendige tilbakebetalingsevnen.

Betalingsanmerkninger skal slettes så snart du har gjort opp gjelden som har ført til anmerkningen. Selv om slettingen skal skje automatisk kan det hende det tar tid, og da kan det være lurt at du selv følger med og kontakter selskapet dersom dette ikke har blitt gjort.

Dersom du mener at kredittvurderingen som er foretatt ikke er riktig, kan du kontakte långiveren og be dem om å vurdere deg på nytt. Da lønner det seg å legge frem dokumentasjon på høyere inntekt eller nylig nedbetalt gjeld. Noen långivere velger å låne ut penger selv om kredittverdigheten ikke er på topp. I stedet tar de seg betalt gjennom enn ekstra høy rente. Da bør du vurdere om dette lånet virkelig er nødvendig eller om det ikke kan vente til situasjonen din har blitt bedre.

Ta en kredittsjekk av deg selv

Det er ikke alle som er klar over det, men det er faktisk mulig å be om en kredittsjekk av seg selv. Hos noen selskaper er dette gratis, og hos andre må du betale et gebyr. Dette kan, for eksempel, være aktuelt dersom du skal leie bolig og ønsker å vise utleieren at du har en sikker økonomi.

Besøkendes vurdering

Bruk lånekalkulator og få oversikt

Før eller siden begir de fleste nordmenn seg ut på lånemarkedet. Det kan være fordi vi skal kjøpe vår første bolig eller den neste. Det kan hende vi skal kjøpe bil, båt eller campingvogn, pusse opp huset eller hytta eller kanskje vi rett og slett har fått noen uforutsette utgifter som gjør at vi trenger litt ekstra økonomisk hjelp. De fleste vet at det å ta opp lån koster penger, som betales i form av renter, dog er det mange som lurer på hvor dyrt lånet egentlig kan bli og hvor store avdrag som må betales hver måned. I denne artikkelen skal vi fortelle deg om hvordan du kan bruke en lånekalkulator og få oversikt over det hele.

lånekalkulator

Ulike former for lån

Før vi starter med lånekalkulatoren skal vi gi deg en kort innføring i ulike former for lån. Det største lånet vi tar opp er boliglånet. Dette er et lån med sikkerhet, og vi bruker vanligvis rundt 20 til 30 år på å nedbetale avdragene. Lånet kan tas opp som serielån eller annuitetslån, og gis mot sikkerhet i boligen du kjøper. Det er også mulig å kjøpe slike ting som båt og bil mot sikkerhet i det kjøretøyet du kjøper.

Den andre formen for lån kalles lån uten sikkerhet. Dette er altså stikk motsatt av lånet over, for her får ikke långiveren sikkerhet for pengene sine. Ulempen med dette er at slike lån, som ofte også kalles forbrukslån, har høyere rente enn lån med sikkerhet. Fordelen er at selskapet som låner deg pengene ikke legger seg oppi hva du faktisk bruker dem til. Det mest vanlige er å bruke slike lån til:

  • Refinansiering
  • Uforutsette utgifter
  • Innkjøp av bil
  • Oppussing
  • Forbruk

Bruk av lånekalkulator når du skal ta opp boliglån

Å kjøpe bolig krever mye planlegging. Ikke bare skal du finne ut hva slags bolig du skal ha og hvor den skal være, men du må også finne ut hva du faktisk har råd til å kjøpe. Myndighetene har en rekke kriterier når det kommer til boliglån. Det ene er at du må ha minst 15 % egenkapital, og det vil i prinsippet si at du ikke får låne mer enn 85 % av kjøpesummen. Et annen kriteria myndighetene har satt er at du totalt sett ikke kan låne mer enn 5 ganger egen årsinntekt.

Får du begynner husjakten kan det altså være lurt å sette seg ned å se hva du kan låne. Så slipper du å bruke tid på å sjekke boliger som er for dyre. Renten blir satt individuelt, og det betyr at du ikke får vite hva du faktisk får i rente før du har søkt om lån og vært gjennom en kredittsjekk. Det du kan bruke er eksempelrenten som alltid oppgis på bankens hjemmeside.

Legg tallene dine inn i en boliglånskalkulator. Veldig mange låntilbydere har en lånekalkulator på siden sin, og denne kan du benytte deg av helt gratis. Beregningene lånekalkulatoren kommer frem til er ikke bindende hverken for deg eller for banken. Dette er simpelthen et genialt verktøy som vil hjelpe deg med å finne ut av hva et lån av en viss størrelse kan koste og hvor store avdragene per måned kan bli. Lånekalkulatorer for boliglån beregner utgiftene ved det som kalles annuitetslån, som er den vanligste låneformen for så store lån.

Din evne til å betjene lånet

Det er mange som lurer på hva de faktisk kan få i boliglån, og svaret er like enkelt som det er komplisert. Det er din evne til å betjene lånet som er avgjørende for lånestørrelsen. Denne betjeningsevnen blir beregnet ut fra slike faktorer som den samlede inntekten og formuen din samt gjeld og faste månedlige utgifter. I tillegg kommer reglene fra myndighetene som handler om egenkapital og et makstak på totalt lånebeløp i forhold til inntekt.

Lånekostnaden vil påvirkes av slike ting som:

  • Renten
  • Etablerings-, termin-, depot- og tinglysningsgebyr
  • Om lånet er et annuitets- eller serielån
  • Valgt nedbetalingstid

Bruk av en lånekalkulator vil gi deg et godt innblikk i hva avdragene kan komme opp i, og du kan enkelt legge inn ulike parametere. Resultatet legger et godt grunnlag om den økonomiske realiteten, slik at du kan ta gode og informerte valg når du skal se etter bolig og søke om lån.

Finn det beste boliglånet

Den smarte måten å finne det beste boliglånet på er først å bruke en lånekalkulator til å sjekke hvor store avdrag du kan betjene per måned, og deretter bruke en sammenligningstjeneste for å finne det rimeligste lånet i den størrelsen. Sammenligningstjenesten hjelper deg med å sammenligne lån fra tilgjengelige tilbydere, slik at du kan velge det som er rimeligst og best for deg.

Lånekalkulator og forbrukslån

Ønsker du å ta opp et forbrukslån kan det også være lurt å bruke en lånekalkulator først. Da får du god hjelp til å beregne de mulige lånekostnadene, og finne ut hvor mye du kan låne. Du legger som regel inn ønsket lånebeløp og nedbetalingstid, og deretter bruker lånekalkulatoren en eksempelrente for å komme frem til et avdrag.

Slik kan du sjonglere litt frem og tilbake med tallene inntil du kommer frem til et avdrag som passer med budsjettet ditt. Det er dog viktig å huske på at dette kun er estimerte tall. Renten vil bli bestemt ut fra kredittvurderingen, og kan derfor avvike fra den renten lånekalkulatoren benytter seg av. I tillegg kan det være andre forhold som påvirker om lånet du søker om blir innvilget eller avslått.

Det som er vesentlig er å bruke kalkulatoren for å se hva du kan håndtere av gjeld. Da kan du lage deg et godt budsjett på grunnlag av de forventede kostnadene.

Sammenlign tilbudene før du bestemmer deg

Det er det samme med forbrukslån som med boliglån eller andre lån med sikkerhet. Det lønner seg å sammenligne før du velger. Dette gjøres enkelt ved hjelp av en sammenligningstjeneste som har gjort hovedjobben for deg. Du kan velge den som tilbyr de beste vilkårene og den laveste renten, så slipper du å betale mer enn nødvendig.

Besøkendes vurdering

Hvor mye kan jeg låne

Spørsmålet om hvor mye du kan låne på minuttet dukker opp ganske tidlig i låneprosessen. Dersom du har funnet ut at du trenger å ta opp et lån, være seg til smslån, bolig, bil, båt eller noe helt annet, er hvor mye du kan få i lån ganske vesentlig. Det er tross alt forskjell på en bil som koster 30 000 kr og en som koster 100 000 kr.

Det kan virke som en litt vanskelig oppgave å finne ut av hva du kan låne, og sannheten er at du ikke vil få svar på helt nøyaktig lånebeløp før du har sendt inn en søknad og gjennomgått en kredittvurdering. Ved hjelp av noen enkle knep og litt kunnskap kan du dog få en ganske god pekepinn på hvor mye du kan låne. I denne artikkelen skal vi ta deg gjennom det du trenger å kunne for å få et godt inntrykk av hvor mye du kan få i lån.

Hvor mye kan jeg låne

Hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?

Det er flere elementer som spiller inn når lånebeløpet skal avgjøres. Inntekten din er en av dem. Det vesentlige her er at du har nok inntekt til å betjene avdraget på lånet du tar opp. Først og fremst er det mange banker som har en nedre inntektsgrense. Det vil si at om du skal ta opp et forbrukslån på dagen kan banken ha som standard krav at du må ha en årsinntekt på minst 120 000 kr i året. Noen banker har høyere krav enn dette.

Det andre banken ser på er hvor mye av inntekten din du har igjen til å betjene et lån etter at du har betalt vanlige utgifter og annen gjeld. Svaret på spørsmålet ditt: «hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?» vil altså avhenge av hvor mye du har i utgifter. Det hjelper ikke om inntekten din er høy dersom utgiftene er like høye. Da vil du i prinsippet ikke ha noe igjen å bruke på nye avdrag. Banken ser altså på inntekten, og deretter vurderer de forholdet mellom inntekt og utgifter.

Når du sender inn en søknad om lån vil du måtte angi om du er gift eller samboer, hvor mange barn du forsørger og en rekke andre opplysninger om din økonomi. Det er nettopp fordi banken skal finne ut av om du kan betjene lånet ditt.

Kredittvurdering

De opplysningene du oppgir i søknaden blir brukt i en kredittsjekk. Her sjekker banken opp hva som står om deg i offentlige registre, blant annet ligningsregistret. Da finner de ut av om det du har oppgitt stemmer, og om du har fått anmerkning som dårlig betaler noe sted. Dersom du har fått en eller flere betalingsanmerkninger vil du, med få unntak, få nei til lån. Da bør du først sette deg ned å se hvordan du kan betale ut gjelden og bli kvitt anmerkningene dine før du eventuelt søker på nytt.

Før kunne banken kun få opplysninger om din sikrede gjeld. Det vil si gjeld du har der utlåneren har pant for beløpet. Nå har myndighetene innført nye retningslinjer, og det har blitt opprettet såkalte gjeldsregistre. Her vil din usikrede gjeld stå oppført, kredittkort, forbrukslån, avbetaling, slik at banken også kan ta hensyn til dette når du søker om lån.

Hvor mye kan jeg låne til bolig?

De fleste nordmenn velger å kjøpe egen bolig, og da er det mange som stiller seg spørsmålet: «Hvor mye kan jeg låne til bolig?». Svaret er en kombinasjon av det vi allerede har nevnt over og noen andre faktorer.

Den ene faktoren er at boliglånsforskriften sier at du ikke kan låne mer enn 5 ganger din egen inntekt. Den andre faktoren er at myndighetene også krever at du har 15 % av boligens kjøpesum i egenkapital. Det vil si at du ikke kan låne mer enn 85 % av kjøpesummen.

Dette er også svaret på spørsmålet om hvor mye kan jeg låne med egenkapital. Du må altså se på hva boligen koster, hva du har i egenkapital og hva du har i inntekt. Fordelen med boligkjøp er at du som regel skal kjøpe boligen sammen med noen, og da er dennes inntekt også med i beregningen. Det er brutto årsinntekt banken ser på, og med to inntekter er det også mulighet for større lånebeløp enn når det kun er én inntekt som skal betjene lånet. Det samme gjelder om du skal ta opp forbrukslån. Der kan det også hjelpe å ha en medsøker dersom du tror at du ikke har nok inntekt til å få lånet alene.

Hvor mye kan jeg låne med kausjonist?

En kausjonist er en person som tilbyr sikkerhet i egne verdigjenstander for det lånet du ønsker å ta opp. Dette er altså noe annet enn en medsøker. En medsøker er en person som låner sammen med deg, en kausjonist er en som bidrar med den nødvendige sikkerheten for at du skal kunne få lån. Dette er spesielt aktuelt for mennesker som søker om lån til bil eller bolig, men som ikke selv har den nødvendige egenkapitalen for å kunne få et lån.

Å stille som kausjonist innebærer en viss risiko ettersom det er denne det går utover om du ikke betaler lånet ditt slik du skal. Spørsmålet om hvor mye jeg kan låne med kausjonist vil igjen avhenge av hvor mye kausjonisten kan stille opp med i sikkerhet.

Bruk en lånekalkulator

Å bruke en lånekalkulator er faktisk et veldig smart tips. Dette er helt kostnadsfritt, og kan gi deg et godt estimat på hvor mye du kan låne. Du finner slike kalkulatorer på hjemmesiden til de fleste banker og sammenligningstjenester. Her legger du inn ulike parametere som ønsket lånetid, beløp og inntekt. Du kan sjonglere med nedbetalingstid og lånebeløp, slik at du kan se hvor store avdragene vil bli.

Det er dog viktig å huske på at den endelige avgjørelsen for hvor mye du får låne ikke vil være opptil resultatet lånekalkulatoren kommer frem til, men hva banken sier etter å ha foretatt en kredittvurdering av deg og eventuelt din medsøker.

Besøkendes vurdering

Slik forbedrer du din kredittverdighet

Når du skal søke om lån, kredittkort eller du, for eksempel, ønsker å kjøpe noe på avbetaling vil du oppleve at det blir foretatt en kredittsjekk av deg. Dette gjøres for å finne ut hvor kredittverdig du er, altså hvordan det står til med økonomien din og om det er risikabelt å låne deg penger eller ikke. For å finne ut av dette blir det beregnet en kredittscore, som går fra 0 til 100.

Det er ganske enkelt slik at desto høyere kredittscore du får, desto bedre kredittverdighet har du og desto mer villig er bankene til å låne deg penger. Ikke bare det, men desto høyre poeng du har, desto bedre rente får du tilbud om og desto mer får du låne. En kredittscore har altså ganske store ringvirkninger. De forskjellige banker og kredittsjekkselskapene kan legge litt forskjellig vekt på kredittscoren, men generelt kan du si at om du får en score på ti poeng eller mindre vil du få nei på lånesøknaden din.

Personer med høy kredittscore

Du lurer kanskje på hvem det er som for høy kredittscore? Til det er svaret ganske enkelt at desto bedre forholdet ditt er mellom inntekter og utgifter, desto høyere score får du. I tillegg må du ha en god betalingshistorikk. Andre ting som virker inn er om du leier eller eier egen bolig, familieforhold og om du flytter mye eller har bodd lenge på et sted.

De fleste av oss nordmenn ender opp med en kredittscore på rundt 70. Dersom du vet med deg selv at din kredittverdighet kanskje ikke er så høy, finnes det noen tiltak du kan sette i verk for å forbedre den. Noen av dem er kanskje mer tidkrevende enn andre, men om du en dag ønsker å ta opp lån kan det være lurt å starte i tide. I resten av denne artikkelen skal vi se på hvordan du kan forbedre dit kredittverdighet.

Bli kvitt betalingsanmerkninger

Slik du antagelig har forstått så anses det som veldig negativt å ha betalingsanmerkninger. En betalingsanmerkning (norgelån.com/ uten-kredittverdighet-med-betalingsanmerkning) er noe du får når du ikke har klart å betale gjelden din til tross for flere purringer og inkasso. Da blir din manglende evne til å betale samt hvem du skylder til og hvor mye ført inn i et offentlig register. Det er kun en måte å få fjernet denne registreringen på, og det er å betale ut gjelden.

I den anledning bør du ta kontakt med den eller de du skylder penger og se om dere sammen kan komme frem til en ordning som gjør at du får betalt det du skylder. Alt du har av ekstra penger bør altså gå til nedbetaling av gjeld som allerede har endt i betalingsanmerkning.

Når gjelden er nedbetalt vil selskapet slette anmerkningen din. Dette kan ta noe tid, som kjent hender det at det er treghet i systemet. Derfor kan det være lurt at du følger opp dette selv.

Rydd opp i annen dyr gjeld

Det neste du bør ta tak i er annen dyr gjeld. Lån der det er sikkerhet i bolig og bil kan du la gå sin vante gang, og betale ned i den takt dere har avtalt. Det er den dyre gjelden du må se på, altså det du skylder i avbetaling på innkjøp av varer, kredittkort og smågjeld. Lag den en oversikt og begynn med betalingen av den gjelden som har høyest rente. Nye långivere vil nemlig anse deg som høy risiko dersom du har for mye av denne gjelden.

Betal regningene dine til tiden

God betalingshistorikk er en viktig faktor når kredittverdigheten din skal beregnes, og god betalingshistorikk får du blant annet ved å betale regningene dine til tiden og ikke trekke over kontoen din. Inngå avtalegiro der det er mulig, og legg inn fast trekk på alle faste regninger.

Andre forhold som påvirker kredittverdigheten

Statistisk sett er det de som er mellom 18 og 25 år som sluntrer mest unna når det handler om å betale regningene sine innen forfallsdato. Dersom du befinner deg i denne aldersgruppen får du derfor lide for den generelt dårlige betalingsevnen ved at du får en lavere kredittscore.

Dersom du er gift teller dette positivt ut på scoren din. Det er rett og slett fordi dere er to stykker til å tjene penger som kan betale utgiftene. Dette liker bankene siden det øker sannsynligheten for at de får tilbakebetalt summen de har lånt ut.

Bankene liker også stabile boforhold. Flytter du mye kan dette få negative konsekvenser for din kredittverdighet, spesielt om du tilhører den aldersgruppen der banken mener du burde ha slått deg til ro. Det vil si at om du er mellom 30 og 50 år, bør du sørge for å bo på et og samme sted så lenge du kan.

Det er altså ikke alt du får gjort så mye med, men dersom du klarer å rydde opp i anmerkninger og dyr gjeld har du gjort betydelige forbedringer av kredittverdigheten din.

Gjeld

Det er ikke til å komme utenom at nordmenn og norske husholdninger har mye gjeld. Den lave styringsrenten har blant annet medført at det ikke koster så mye å låne penger. Ifølge McKinsey, et konsulentselskap, har Norge en gjeldsgrad på hele 244 % av sitt totale BNP (bruttonasjonalprodukt). Vi ligger således på en ikke så veldig flatterende 14. plass, slått av blant annet Hellas der gjeldsgraden er på 317 %.

Norske husholdninger får altså høyere og høyere gjeld. Vi skylder faktisk mer enn 3 000 milliarder norske kroner til banker og finansinstitusjoner. Den usikrede gjelden utgjør rundt 100 milliarder kroner. Usikret gjeld vil si gjeld der långiver ikke har pant for lånesummen. Økningen har vært voldsom. For bare ti år siden hadde vi nemlig ikke mer enn rundt 40 milliarder kroner i lån uten sikkerhet. Ekspertene er bekymret, og en av de tingene som bekymrer dem er at det ikke er den norske stat som skylder så mye penger, men vanlige nordmenn.

gjeld

Myndighetenes inngripen

Nordmenns låneiver har gjort det norske markedet svært populært, spesielt blant de som låner ut lån uten sikkerhet. Det finnes et vel av utlånere, og du møter dem mer eller mindre overalt. Selv i butikker som selger hvitevarer og møbler får du tilbud om å kjøpe nå og betale senere eller handle på avbetaling. Det er mye markedsføring, og norske myndigheter har reagert på det de mener er aggressiv og overdreven markedsføring av forbrukslån. Dette har ført til at de har kommet frem til en rekke nye retningslinjer, som gjelder både utlåneren og låntakeren.

En av de tingene som har blitt innført er et forbud mot såkalt aggressiv markedsføring. Det vil si markedsføring som blant annet lover deg raske penger utbetalt på dagen. Videre har det blitt innført regler som sier at maksimal nedbetalingstid ikke kan være på mer enn fem år. Unntaket er lån som brukes til refinansiering. Der kan låntakeren fremdeles bruke opptil femten år på å betale lånet tilbake.

Når det kommer til boliglån har norske myndigheter bestemt at du må ha minst 15 % av egenkapitalen selv, og det er ikke mulig å låne mer enn fem ganger egen årsinntekt. Låntilbydere har heller ikke lov til å reklamere med at du kan bruke forbrukslån til å dekke opp for kravet om egenkapital.

Et norsk gjeldsregister

I Norge er det slik at når du søker om å låne penger, så vil långiveren kredittsjekke deg. Da får banken vite hva du har i inntekt, hvordan betalingshistorikken din er, og hvor mye du allerede har i eventuelt sikret gjeld. Sikret gjeld vil si at banken har pant for lånet ditt. Det er denne typen lån vi gjerne tar opp når vi kjøper større ting som bolig, fritidseiendom eller bil. Det har så langt ikke vært mulig å sjekke om du som søker lån har forbruksgjeld. Det betyr at med mindre du oppgir det selv når du søker, er dette ukjent informasjon for den mulige långiveren.

Det ønsker myndighetene å gjøre noe med, og derfor skal det nå etableres nasjonale gjeldsregistre her til lands. Det finnes allerede i flere andre land, og på denne måten kan en långiver få full oversikt over all gjelden til lånsøkeren.

Gjeldsinformasjonsloven

I november trådde det i kraft en lov som heter gjeldsinformasjonsloven. Den åpner for muligheten til å opprette nasjonale gjeldsregistre. Informasjonen skal registrene få av bankene, som vil være forpliktet til å sende den inn. Her kan långivere og du logge inn for å sjekke hvor mye du har i gjeld.

Foreløpig er det to selskaper som har søkt om konsesjon til å drive et slikt register, der det mottas, registreres og utleveres opplysninger om privatpersoners gjeld. Det forventes at registrene vil være i drift i løpet av 2019.

Følgende informasjon vil bli registrert:

  • Kredittkortgjeld – her vil beløpet som står oppgitt reduseres etter hvert som du betaler inn dine avdrag.
  • Kjøpskreditt (når du har kjøpt noe på avbetaling)
  • Forbrukslån – alle usikrede lån.
  • Total gjeld

Det er oppe til diskusjon om slike ting som informasjon om boliglån og andre sikrede lån også skal inn i samme register. All informasjon blir dessuten slettet så snart gjelden er betalt. Dersom du har mistet oversikten og er i tvil om hvor mye du har i usikrede lån, kan du altså logge deg inn i gjeldsregisteret og få oversikt.

Har du for mye gjeld?

Det finnes mange råd til alle som sliter med gjeld. Det aller første, og kanskje viktigste, rådet er at det ikke hjelper å stikke hodet i sanden. Skaff deg oversikt over hva du har i gjeld og til hvem. Deretter må du lage deg et budsjett. Det kan godt være noe enkelt, og du finner mange maler på nettet om du trenger det. Poenget er å skaffe deg en oversikt over hva du får inn av penger og hva som forsvinner ut. Ikke bare hva som forsvinner ut, men hvor det forsvinner til. Slik kan du sette en stopper for unødvendige pengesluk og bruke disse pengene til noe viktigere, som å betale ned gjelden din.

Be om refinansiering

Å søke om refinansiering er en annen mulighet. Dette skjer ved at du søker om et lån uten sikkerhet som er stort nok til å betale ut gjelden du allerede har. Da får du en långiver å forholde deg til, ett avdrag å betale, kun et termingebyr og forhåpentligvis får du også en lavere rente.

Det finnes mange banker som tilbyr dette, og flere av dem sørger også for å hjelpe deg med å betale ut gjelden. Dette er en fin måte å sikre at du ikke bruker nye lånte midler på noe annet enn refinansiering. Skulle det ha gått så langt at du har fått betalingsanmerkning, finnes det likevel håp dersom du kan stille en form for sikkerhet. Det finnes nemlig banker som har spesialisert seg på å hjelpe nettopp de som har havnet i en slik situasjon.

Det aller siste rådet er selvfølgelig å ikke ta opp flere lån eller kjøpe ting på avbetaling. I alle fall ikke før du har fått orden på økonomien og gjeldssituasjonen din.