Category: Lån: nyheter & informasjon

Spørsmålet om hvor mye du kan låne på minuttet dukker opp ganske tidlig i låneprosessen. Dersom du har funnet ut at du trenger å ta opp et lån, være seg til smslån, bolig, bil, båt eller noe helt annet, er hvor mye du kan få i lån ganske vesentlig. Det er tross alt forskjell på en bil som koster 30 000 kr og en som koster 100 000 kr.

Det kan virke som en litt vanskelig oppgave å finne ut av hva du kan låne, og sannheten er at du ikke vil få svar på helt nøyaktig lånebeløp før du har sendt inn en søknad og gjennomgått en kredittvurdering. Ved hjelp av noen enkle knep og litt kunnskap kan du dog få en ganske god pekepinn på hvor mye du kan låne. I denne artikkelen skal vi ta deg gjennom det du trenger å kunne for å få et godt inntrykk av hvor mye du kan få i lån.

Hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?

Det er flere elementer som spiller inn når lånebeløpet skal avgjøres. Inntekten din er en av dem. Det vesentlige her er at du har nok inntekt til å betjene avdraget på lånet du tar opp. Først og fremst er det mange banker som har en nedre inntektsgrense. Det vil si at om du skal ta opp et forbrukslån på dagen kan banken ha som standard krav at du må ha en årsinntekt på minst 120 000 kr i året. Noen banker har høyere krav enn dette.

Det andre banken ser på er hvor mye av inntekten din du har igjen til å betjene et lån etter at du har betalt vanlige utgifter og annen gjeld. Svaret på spørsmålet ditt: «hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?» vil altså avhenge av hvor mye du har i utgifter. Det hjelper ikke om inntekten din er høy dersom utgiftene er like høye. Da vil du i prinsippet ikke ha noe igjen å bruke på nye avdrag. Banken ser altså på inntekten, og deretter vurderer de forholdet mellom inntekt og utgifter.

Når du sender inn en søknad om lån vil du måtte angi om du er gift eller samboer, hvor mange barn du forsørger og en rekke andre opplysninger om din økonomi. Det er nettopp fordi banken skal finne ut av om du kan betjene lånet ditt.

Kredittvurdering

De opplysningene du oppgir i søknaden blir brukt i en kredittsjekk. Her sjekker banken opp hva som står om deg i offentlige registre, blant annet ligningsregistret. Da finner de ut av om det du har oppgitt stemmer, og om du har fått anmerkning som dårlig betaler noe sted. Dersom du har fått en eller flere betalingsanmerkninger vil du, med få unntak, få nei til lån. Da bør du først sette deg ned å se hvordan du kan betale ut gjelden og bli kvitt anmerkningene dine før du eventuelt søker på nytt.

Før kunne banken kun få opplysninger om din sikrede gjeld. Det vil si gjeld du har der utlåneren har pant for beløpet. Nå har myndighetene innført nye retningslinjer, og det har blitt opprettet såkalte gjeldsregistre. Her vil din usikrede gjeld stå oppført, kredittkort, forbrukslån, avbetaling, slik at banken også kan ta hensyn til dette når du søker om lån.

Hvor mye kan jeg låne til bolig?

De fleste nordmenn velger å kjøpe egen bolig, og da er det mange som stiller seg spørsmålet: «Hvor mye kan jeg låne til bolig?». Svaret er en kombinasjon av det vi allerede har nevnt over og noen andre faktorer.

Den ene faktoren er at boliglånsforskriften sier at du ikke kan låne mer enn 5 ganger din egen inntekt. Den andre faktoren er at myndighetene også krever at du har 15 % av boligens kjøpesum i egenkapital. Det vil si at du ikke kan låne mer enn 85 % av kjøpesummen.

Dette er også svaret på spørsmålet om hvor mye kan jeg låne med egenkapital. Du må altså se på hva boligen koster, hva du har i egenkapital og hva du har i inntekt. Fordelen med boligkjøp er at du som regel skal kjøpe boligen sammen med noen, og da er dennes inntekt også med i beregningen. Det er brutto årsinntekt banken ser på, og med to inntekter er det også mulighet for større lånebeløp enn når det kun er én inntekt som skal betjene lånet. Det samme gjelder om du skal ta opp forbrukslån. Der kan det også hjelpe å ha en medsøker dersom du tror at du ikke har nok inntekt til å få lånet alene.

Hvor mye kan jeg låne med kausjonist?

En kausjonist er en person som tilbyr sikkerhet i egne verdigjenstander for det lånet du ønsker å ta opp. Dette er altså noe annet enn en medsøker. En medsøker er en person som låner sammen med deg, en kausjonist er en som bidrar med den nødvendige sikkerheten for at du skal kunne få lån. Dette er spesielt aktuelt for mennesker som søker om lån til bil eller bolig, men som ikke selv har den nødvendige egenkapitalen for å kunne få et lån.

Å stille som kausjonist innebærer en viss risiko ettersom det er denne det går utover om du ikke betaler lånet ditt slik du skal. Spørsmålet om hvor mye jeg kan låne med kausjonist vil igjen avhenge av hvor mye kausjonisten kan stille opp med i sikkerhet.

Bruk en lånekalkulator

Å bruke en lånekalkulator er faktisk et veldig smart tips. Dette er helt kostnadsfritt, og kan gi deg et godt estimat på hvor mye du kan låne. Du finner slike kalkulatorer på hjemmesiden til de fleste banker og sammenligningstjenester. Her legger du inn ulike parametere som ønsket lånetid, beløp og inntekt. Du kan sjonglere med nedbetalingstid og lånebeløp, slik at du kan se hvor store avdragene vil bli.

Det er dog viktig å huske på at den endelige avgjørelsen for hvor mye du får låne ikke vil være opptil resultatet lånekalkulatoren kommer frem til, men hva banken sier etter å ha foretatt en kredittvurdering av deg og eventuelt din medsøker.

Les mer om lån

Du kan også lære deg mer om lån gjennom økonomibloggen vår.

Når du skal søke om lån, kredittkort eller du, for eksempel, ønsker å kjøpe noe på avbetaling vil du oppleve at det blir foretatt en kredittsjekk av deg. Dette gjøres for å finne ut hvor kredittverdig du er, altså hvordan det står til med økonomien din og om det er risikabelt å låne deg penger eller ikke. For å finne ut av dette blir det beregnet en kredittscore, som går fra 0 til 100.

Det er ganske enkelt slik at desto høyere kredittscore du får, desto bedre kredittverdighet har du og desto mer villig er bankene til å låne deg penger. Ikke bare det, men desto høyre poeng du har, desto bedre rente får du tilbud om og desto mer får du låne. En kredittscore har altså ganske store ringvirkninger. De forskjellige banker og kredittsjekkselskapene kan legge litt forskjellig vekt på kredittscoren, men generelt kan du si at om du får en score på ti poeng eller mindre vil du få nei på lånesøknaden din.

Personer med høy kredittscore

Du lurer kanskje på hvem det er som for høy kredittscore? Til det er svaret ganske enkelt at desto bedre forholdet ditt er mellom inntekter og utgifter, desto høyere score får du. I tillegg må du ha en god betalingshistorikk. Andre ting som virker inn er om du leier eller eier egen bolig, familieforhold og om du flytter mye eller har bodd lenge på et sted.

De fleste av oss nordmenn ender opp med en kredittscore på rundt 70. Dersom du vet med deg selv at din kredittverdighet kanskje ikke er så høy, finnes det noen tiltak du kan sette i verk for å forbedre den. Noen av dem er kanskje mer tidkrevende enn andre, men om du en dag ønsker å ta opp lån kan det være lurt å starte i tide. I resten av denne artikkelen skal vi se på hvordan du kan forbedre dit kredittverdighet.

Bli kvitt betalingsanmerkninger

Slik du antagelig har forstått så anses det som veldig negativt å ha betalingsanmerkninger. En betalingsanmerkning er noe du får når du ikke har klart å betale gjelden din til tross for flere purringer og inkasso. Da blir din manglende evne til å betale samt hvem du skylder til og hvor mye ført inn i et offentlig register. Det er kun en måte å få fjernet denne registreringen på, og det er å betale ut gjelden.

I den anledning bør du ta kontakt med den eller de du skylder penger og se om dere sammen kan komme frem til en ordning som gjør at du får betalt det du skylder. Alt du har av ekstra penger bør altså gå til nedbetaling av gjeld som allerede har endt i betalingsanmerkning.

Når gjelden er nedbetalt vil selskapet slette anmerkningen din. Dette kan ta noe tid, som kjent hender det at det er treghet i systemet. Derfor kan det være lurt at du følger opp dette selv.

Rydd opp i annen dyr gjeld

Det neste du bør ta tak i er annen dyr gjeld. Lån der det er sikkerhet i bolig og bil kan du la gå sin vante gang, og betale ned i den takt dere har avtalt. Det er den dyre gjelden du må se på, altså det du skylder i avbetaling på innkjøp av varer, kredittkort og smågjeld. Lag den en oversikt og begynn med betalingen av den gjelden som har høyest rente. Nye långivere vil nemlig anse deg som høy risiko dersom du har for mye av denne gjelden.

Betal regningene dine til tiden

God betalingshistorikk er en viktig faktor når kredittverdigheten din skal beregnes, og god betalingshistorikk får du blant annet ved å betale regningene dine til tiden og ikke trekke over kontoen din. Inngå avtalegiro der det er mulig, og legg inn fast trekk på alle faste regninger.

Andre forhold som påvirker kredittverdigheten

Statistisk sett er det de som er mellom 18 og 25 år som sluntrer mest unna når det handler om å betale regningene sine innen forfallsdato. Dersom du befinner deg i denne aldersgruppen får du derfor lide for den generelt dårlige betalingsevnen ved at du får en lavere kredittscore.

Dersom du er gift teller dette positivt ut på scoren din. Det er rett og slett fordi dere er to stykker til å tjene penger som kan betale utgiftene. Dette liker bankene siden det øker sannsynligheten for at de får tilbakebetalt summen de har lånt ut.

Bankene liker også stabile boforhold. Flytter du mye kan dette få negative konsekvenser for din kredittverdighet, spesielt om du tilhører den aldersgruppen der banken mener du burde ha slått deg til ro. Det vil si at om du er mellom 30 og 50 år, bør du sørge for å bo på et og samme sted så lenge du kan.

Det er altså ikke alt du får gjort så mye med, men dersom du klarer å rydde opp i anmerkninger og dyr gjeld har du gjort betydelige forbedringer av kredittverdigheten din.

Les mer om lån

Du kan også lære deg mer om lån gjennom økonomibloggen vår.

Det er ikke til å komme utenom at nordmenn og norske husholdninger har mye gjeld. Den lave styringsrenten har blant annet medført at det ikke koster så mye å låne penger. Ifølge McKinsey, et konsulentselskap, har Norge en gjeldsgrad på hele 244 % av sitt totale BNP (bruttonasjonalprodukt). Vi ligger således på en ikke så veldig flatterende 14. plass, slått av blant annet Hellas der gjeldsgraden er på 317 %.

Norske husholdninger får altså høyere og høyere gjeld. Vi skylder faktisk mer enn 3 000 milliarder norske kroner til banker og finansinstitusjoner. Den usikrede gjelden utgjør rundt 100 milliarder kroner. Usikret gjeld vil si gjeld der långiver ikke har pant for lånesummen. Økningen har vært voldsom. For bare ti år siden hadde vi nemlig ikke mer enn rundt 40 milliarder kroner i lån uten sikkerhet. Ekspertene er bekymret, og en av de tingene som bekymrer dem er at det ikke er den norske stat som skylder så mye penger, men vanlige nordmenn.

Myndighetenes inngripen

Nordmenns låneiver har gjort det norske markedet svært populært, spesielt blant de som låner ut lån uten sikkerhet. Det finnes et vel av utlånere, og du møter dem mer eller mindre overalt. Selv i butikker som selger hvitevarer og møbler får du tilbud om å kjøpe nå og betale senere eller handle på avbetaling. Det er mye markedsføring, og norske myndigheter har reagert på det de mener er aggressiv og overdreven markedsføring av forbrukslån. Dette har ført til at de har kommet frem til en rekke nye retningslinjer, som gjelder både utlåneren og låntakeren.

En av de tingene som har blitt innført er et forbud mot såkalt aggressiv markedsføring. Det vil si markedsføring som blant annet lover deg raske penger utbetalt på dagen. Videre har det blitt innført regler som sier at maksimal nedbetalingstid ikke kan være på mer enn fem år. Unntaket er lån som brukes til refinansiering. Der kan låntakeren fremdeles bruke opptil femten år på å betale lånet tilbake.

Når det kommer til boliglån har norske myndigheter bestemt at du må ha minst 15 % av egenkapitalen selv, og det er ikke mulig å låne mer enn fem ganger egen årsinntekt. Låntilbydere har heller ikke lov til å reklamere med at du kan bruke forbrukslån til å dekke opp for kravet om egenkapital.

Et norsk gjeldsregister

I Norge er det slik at når du søker om å låne penger, så vil långiveren kredittsjekke deg. Da får banken vite hva du har i inntekt, hvordan betalingshistorikken din er, og hvor mye du allerede har i eventuelt sikret gjeld. Sikret gjeld vil si at banken har pant for lånet ditt. Det er denne typen lån vi gjerne tar opp når vi kjøper større ting som bolig, fritidseiendom eller bil. Det har så langt ikke vært mulig å sjekke om du som søker lån har forbruksgjeld. Det betyr at med mindre du oppgir det selv når du søker, er dette ukjent informasjon for den mulige långiveren.

Det ønsker myndighetene å gjøre noe med, og derfor skal det nå etableres nasjonale gjeldsregistre her til lands. Det finnes allerede i flere andre land, og på denne måten kan en långiver få full oversikt over all gjelden til lånsøkeren.

Gjeldsinformasjonsloven

I november trådde det i kraft en lov som heter gjeldsinformasjonsloven. Den åpner for muligheten til å opprette nasjonale gjeldsregistre. Informasjonen skal registrene få av bankene, som vil være forpliktet til å sende den inn. Her kan långivere og du logge inn for å sjekke hvor mye du har i gjeld.

Foreløpig er det to selskaper som har søkt om konsesjon til å drive et slikt register, der det mottas, registreres og utleveres opplysninger om privatpersoners gjeld. Det forventes at registrene vil være i drift i løpet av 2019.

Følgende informasjon vil bli registrert:

• Kredittkortgjeld – her vil beløpet som står oppgitt reduseres etter hvert som du betaler inn dine avdrag.
• Kjøpskreditt (når du har kjøpt noe på avbetaling)
• Forbrukslån – alle usikrede lån.
• Total gjeld

Det er oppe til diskusjon om slike ting som informasjon om boliglån og andre sikrede lån også skal inn i samme register. All informasjon blir dessuten slettet så snart gjelden er betalt. Dersom du har mistet oversikten og er i tvil om hvor mye du har i usikrede lån, kan du altså logge deg inn i gjeldsregisteret og få oversikt.

Har du for mye gjeld?

Det finnes mange råd til alle som sliter med gjeld. Det aller første, og kanskje viktigste, rådet er at det ikke hjelper å stikke hodet i sanden. Skaff deg oversikt over hva du har i gjeld og til hvem. Deretter må du lage deg et budsjett. Det kan godt være noe enkelt, og du finner mange maler på nettet om du trenger det. Poenget er å skaffe deg en oversikt over hva du får inn av penger og hva som forsvinner ut. Ikke bare hva som forsvinner ut, men hvor det forsvinner til. Slik kan du sette en stopper for unødvendige pengesluk og bruke disse pengene til noe viktigere, som å betale ned gjelden din.

Be om refinansiering

Å søke om refinansiering er en annen mulighet. Dette skjer ved at du søker om et lån uten sikkerhet som er stort nok til å betale ut gjelden du allerede har. Da får du en långiver å forholde deg til, ett avdrag å betale, kun et termingebyr og forhåpentligvis får du også en lavere rente.

Det finnes mange banker som tilbyr dette, og flere av dem sørger også for å hjelpe deg med å betale ut gjelden. Dette er en fin måte å sikre at du ikke bruker nye lånte midler på noe annet enn refinansiering. Skulle det ha gått så langt at du har fått betalingsanmerkning, finnes det likevel håp dersom du kan stille en form for sikkerhet. Det finnes nemlig banker som har spesialisert seg på å hjelpe nettopp de som har havnet i en slik situasjon.

Det aller siste rådet er selvfølgelig å ikke ta opp flere lån eller kjøpe ting på avbetaling. I alle fall ikke før du har fått orden på økonomien og gjeldssituasjonen din.

Les mer om lån

Du kan også lære deg mer om lån gjennom økonomibloggen vår.