Det er ikke til å komme utenom at nordmenn og norske husholdninger har mye gjeld. Den lave styringsrenten har blant annet medført at det ikke koster så mye å låne penger. Ifølge McKinsey, et konsulentselskap, har Norge en gjeldsgrad på hele 244 % av sitt totale BNP (bruttonasjonalprodukt). Vi ligger således på en ikke så veldig flatterende 14. plass, slått av blant annet Hellas der gjeldsgraden er på 317 %.
Norske husholdninger får altså høyere og høyere gjeld. Vi skylder faktisk mer enn 3 000 milliarder norske kroner til banker og finansinstitusjoner. Den usikrede gjelden utgjør rundt 100 milliarder kroner. Usikret gjeld vil si gjeld der långiver ikke har pant for lånesummen. Økningen har vært voldsom. For bare ti år siden hadde vi nemlig ikke mer enn rundt 40 milliarder kroner i lån uten sikkerhet. Ekspertene er bekymret, og en av de tingene som bekymrer dem er at det ikke er den norske stat som skylder så mye penger, men vanlige nordmenn.
Myndighetenes inngripen
Nordmenns låneiver har gjort det norske markedet svært populært, spesielt blant de som låner ut lån uten sikkerhet. Det finnes et vel av utlånere, og du møter dem mer eller mindre overalt. Selv i butikker som selger hvitevarer og møbler får du tilbud om å kjøpe nå og betale senere eller handle på avbetaling. Det er mye markedsføring, og norske myndigheter har reagert på det de mener er aggressiv og overdreven markedsføring av forbrukslån. Dette har ført til at de har kommet frem til en rekke nye retningslinjer, som gjelder både utlåneren og låntakeren.
En av de tingene som har blitt innført er et forbud mot såkalt aggressiv markedsføring. Det vil si markedsføring som blant annet lover deg raske penger utbetalt på dagen. Videre har det blitt innført regler som sier at maksimal nedbetalingstid ikke kan være på mer enn fem år. Unntaket er lån som brukes til refinansiering. Der kan låntakeren fremdeles bruke opptil femten år på å betale lånet tilbake.
Når det kommer til boliglån har norske myndigheter bestemt at du må ha minst 15 % av egenkapitalen selv, og det er ikke mulig å låne mer enn fem ganger egen årsinntekt. Låntilbydere har heller ikke lov til å reklamere med at du kan bruke forbrukslån til å dekke opp for kravet om egenkapital.
Et norsk gjeldsregister
I Norge er det slik at når du søker om å låne penger, så vil långiveren kredittsjekke deg. Da får banken vite hva du har i inntekt, hvordan betalingshistorikken din er, og hvor mye du allerede har i eventuelt sikret gjeld. Sikret gjeld vil si at banken har pant for lånet ditt. Det er denne typen lån vi gjerne tar opp når vi kjøper større ting som bolig, fritidseiendom eller bil. Det har så langt ikke vært mulig å sjekke om du som søker lån har forbruksgjeld. Det betyr at med mindre du oppgir det selv når du søker, er dette ukjent informasjon for den mulige långiveren.
Det ønsker myndighetene å gjøre noe med, og derfor skal det nå etableres nasjonale gjeldsregistre her til lands. Det finnes allerede i flere andre land, og på denne måten kan en långiver få full oversikt over all gjelden til lånsøkeren.
Gjeldsinformasjonsloven
I november trådde det i kraft en lov som heter gjeldsinformasjonsloven. Den åpner for muligheten til å opprette nasjonale gjeldsregistre. Informasjonen skal registrene få av bankene, som vil være forpliktet til å sende den inn. Her kan långivere og du logge inn for å sjekke hvor mye du har i gjeld.
Foreløpig er det to selskaper som har søkt om konsesjon til å drive et slikt register, der det mottas, registreres og utleveres opplysninger om privatpersoners gjeld. Det forventes at registrene vil være i drift i løpet av 2019.
Følgende informasjon vil bli registrert:
- Kredittkortgjeld – her vil beløpet som står oppgitt reduseres etter hvert som du betaler inn dine avdrag.
- Kjøpskreditt (når du har kjøpt noe på avbetaling)
- Forbrukslån – alle usikrede lån.
- Total gjeld
Det er oppe til diskusjon om slike ting som informasjon om boliglån og andre sikrede lån også skal inn i samme register. All informasjon blir dessuten slettet så snart gjelden er betalt. Dersom du har mistet oversikten og er i tvil om hvor mye du har i usikrede lån, kan du altså logge deg inn i gjeldsregisteret og få oversikt.
Har du for mye gjeld?
Det finnes mange råd til alle som sliter med gjeld. Det aller første, og kanskje viktigste, rådet er at det ikke hjelper å stikke hodet i sanden. Skaff deg oversikt over hva du har i gjeld og til hvem. Deretter må du lage deg et budsjett. Det kan godt være noe enkelt, og du finner mange maler på nettet om du trenger det. Poenget er å skaffe deg en oversikt over hva du får inn av penger og hva som forsvinner ut. Ikke bare hva som forsvinner ut, men hvor det forsvinner til. Slik kan du sette en stopper for unødvendige pengesluk og bruke disse pengene til noe viktigere, som å betale ned gjelden din.
Be om refinansiering
Å søke om refinansiering er en annen mulighet. Dette skjer ved at du søker om et lån uten sikkerhet som er stort nok til å betale ut gjelden du allerede har. Da får du en långiver å forholde deg til, ett avdrag å betale, kun et termingebyr og forhåpentligvis får du også en lavere rente.
Det finnes mange banker som tilbyr dette, og flere av dem sørger også for å hjelpe deg med å betale ut gjelden. Dette er en fin måte å sikre at du ikke bruker nye lånte midler på noe annet enn refinansiering. Skulle det ha gått så langt at du har fått betalingsanmerkning, finnes det likevel håp dersom du kan stille en form for sikkerhet. Det finnes nemlig banker som har spesialisert seg på å hjelpe nettopp de som har havnet i en slik situasjon.
Det aller siste rådet er selvfølgelig å ikke ta opp flere lån eller kjøpe ting på avbetaling. I alle fall ikke før du har fått orden på økonomien og gjeldssituasjonen din.
Les mer om lån
Du kan også lære deg mer om lån gjennom økonomibloggen vår.
