Gjeld

Det er ikke til å komme utenom at nordmenn og norske husholdninger har mye gjeld. Ifølge McKinsey, et konsulentselskap, har Norge en gjeldsgrad på hele 244 % av sitt totale BNP (bruttonasjonalprodukt). Vi ligger således på en ikke så veldig flatterende 14. plass, slått av blant annet Hellas der gjeldsgraden er på 317 %.

Norske husholdninger får altså høyere og høyere gjeld. Vi skylder faktisk mer enn 3 000 milliarder norske kroner til banker og finansinstitusjoner. Den usikrede gjelden utgjør rundt 100 milliarder kroner. Økningen har vært voldsom. For bare ti år siden hadde vi nemlig ikke mer enn rundt 40 milliarder kroner i lån uten sikkerhet. Ekspertene er bekymret, og en av de tingene som bekymrer dem er at det ikke er den norske stat som skylder så mye penger, men vanlige nordmenn.

Myndighetenes inngripen

Nordmenns låneiver har gjort det norske markedet svært populært, spesielt blant de som låner ut lån uten sikkerhet. En av de tingene som har blitt innført er et forbud mot såkalt aggressiv markedsføring. Det vil si markedsføring som blant annet lover deg raske penger utbetalt på dagen. Videre har det blitt innført regler som sier at maksimal nedbetalingstid ikke kan være på mer enn fem år. Unntaket er lån som brukes til refinansiering. Der kan låntakeren fremdeles bruke opptil femten år på å betale lånet tilbake.

Når det kommer til boliglån har norske myndigheter bestemt at du må ha minst 15 % av egenkapitalen selv, og det er ikke mulig å låne mer enn fem ganger egen årsinntekt.

Et norsk gjeldsregister

I Norge er det slik at når du søker om å låne penger, så vil långiveren kredittsjekke deg. Da får banken vite hva du har i inntekt, hvordan betalingshistorikken din er, og hvor mye du allerede har i eventuelt sikret gjeld. Sikret gjeld vil si at banken har pant for lånet ditt. Det har så langt ikke vært mulig å sjekke om du som søker lån har forbruksgjeld. Det betyr at med mindre du oppgir det selv når du søker, er dette ukjent informasjon for den mulige långiveren.

Det ønsker myndighetene å gjøre noe med, og derfor skal det nå etableres nasjonale gjeldsregistre her til lands. Det finnes allerede i flere andre land, og på denne måten kan en långiver få full oversikt over all gjelden til lånsøkeren.

Gjeldsinformasjonsloven

I november trådde det i kraft en lov som heter gjeldsinformasjonsloven. Den åpner for muligheten til å opprette nasjonale gjeldsregistre. Informasjonen skal registrene få av bankene, som vil være forpliktet til å sende den inn. Her kan långivere og du logge inn for å sjekke hvor mye du har i gjeld.

Foreløpig er det to selskaper som har søkt om konsesjon til å drive et slikt register, der det mottas, registreres og utleveres opplysninger om privatpersoners gjeld. Det forventes at registrene vil være i drift i løpet av 2019.

Følgende informasjon vil bli registrert:

  • Kredittkortgjeld
  • Kjøpskreditt (når du har kjøpt noe på avbetaling)
  • Forbrukslån
  • Total gjeld

Det er oppe til diskusjon om slike ting som informasjon om boliglån og andre sikrede lån også skal inn i samme register. All informasjon blir dessuten slettet så snart gjelden er betalt.

Har du for mye gjeld?

Det finnes mange råd til alle som sliter med gjeld. Det aller første rådet er at det ikke hjelper å stikke hodet i sanden. Skaff deg oversikt over hva du har i gjeld og til hvem. Deretter må du lage deg et budsjett. Det kan godt være noe enkelt. Poenget er å skaffe deg en oversikt over hva du får inn av penger og hva som forsvinner ut. Ikke bare hva som forsvinner ut, men hvor det forsvinner til. Slik kan du sette en stopper for unødvendige pengesluk og bruke de pengene til å betale ned gjelden din.

Be om refinansiering

Å søke om refinansiering er en annen mulighet. Dette skjer ved at du søker om et lån uten sikkerhet som er stort nok til å betale ut gjelden du allerede har. Da får du en långiver å forholde deg til, ett avdrag å betale, kun et termingebyr og forhåpentligvis får du også en lavere rente.

Det finnes mange banker som tilbyr dette, og flere av dem sørger også for å hjelpe deg med å betale ut gjelden. Dette er en fin måte å sikre at du ikke bruker nye lånte midler på noe annet enn refinansiering. Skulle det ha gått så langt at du har fått betalingsanmerkning, finnes det likevel håp dersom du kan stille en form for sikkerhet. Det finnes nemlig banker som har spesialisert seg på å hjelpe nettopp de som har havnet i en slik situasjon.

Det aller siste rådet er selvfølgelig å ikke ta opp flere lån eller kjøpe ting på avbetaling. I alle fall ikke før du har fått orden på økonomien og gjeldssituasjonen din.