Det er mye å tenke på når du skal låne penger, f.eks. forbrukslån på dagen som hvem du skal søke om lån hos og hvor mye du skal søke om å få låne i forhold til inntekt. Noen bekymrer seg også over dette med kredittvurdering, og lurer på hvordan dette vil påvirke lånesøknaden og utfallet av den. Enten du trenger penger til bolig, bil, båt, refinansiering eller noe helt annet, er det likevel et ord du ikke kommer unna og det er rente.
Definisjonen på rente
Først skal vi se på hva rente egentlig er. Renter er den kostnaden du må betale for å få lov til å låne penger av en bank eller finansieringsinstitusjon. Altså det du må betale for å få en vare eller tjeneste. Tjenesten, eller varen, vil i dette tilfellet være lånebeløpet ditt. Renten angis i prosent, og prosenten du må betale skal dekke inn følgende:
- Betaling for lånet (utlånerens inntekt).
- Betaling for risikoen utlåneren tar ved å låne deg penger.
- Inflasjon (en jevn vekst i det generelle prisnivået tilsier at pengene faller i verdi).
Styringsrenten
Styringsrenten blir ofte også kalt foliorente. Det er denne renten de norske bankene får på innskuddet sitt hos Norges Bank. Denne renten er dermed med på å fastsette den nedre grensen for bankenes utlånsrente.
Det er også slik at en lav styringsrente bidrar til at samfunnet generelt låner mye penger. Videre bidrar den til inflasjonen, det vil si at prisene øker. En høy styringsrente vil ha den motsatte effekten. En normal styringsrente vil gjerne ligge på mellom 4,5 og 5 %. I Norge har styringsrenten vært historisk lav i flere år, og i skrivende stund ligger den på 0,75 %.
Det er mye som kan påvirke styringsrenten, og blant disse faktorene finner du arbeidsledighet, prisen på boliger, prisen på olje, prisveksten og den økonomiske situasjonen i andre land. En lav styringsrente gir deg som forbruker lav rente på lånene dine og mer igjen for sparepengene. En høy styringsrente gjør at lånene dine blir dyrere.
Nominell og effektiv rente
Man kommer ofte over begrepene nominell rente og effektiv rente. Nominell rente er den pålydende rente på lånet, altså selve rentesatsen som långiver oppgir. Hvis renten på huslånet er 4 %, så er dette den nominelle renten.
Når du sjekker ulike banker vil du oppdage at det snakkes om det som kalles effektiv rente og nominell rente. Den nominelle renten er selve grunnrenten på lånet ditt. Noen långivere kaller den også for pålydende rente.
Bankene beregner gjerne denne utfra den månedlige rentesatsen. Bankenes rentesats påvirkes av det som heter styringsrenten. Denne er det Den Norske Bank som har ansvaret for, og hver sjette uke vurderes den på nytt.
Effektiv rente
Den effektive rentesatsen inneholder flere komponenter. Den første komponenten er den nominelle renten. Deretter kommer de gebyrer som følger med lånet, som termingebyr og etableringsgebyr. Det første gebyret kommer igjen hver måned og er betalingen banken tar for å håndtere avdragene dine. Det siste gebyret er et engangsgebyr, som er betalingen til banken for å opprette lånet du har fått tilbud om.
Kort sagt viser den effektive renten deg hva lånet ditt faktisk vil koste. Mottar du flere tilbud bør du derfor sammenligne denne prosentsatsen og velge tilbudet med den laveste satsen. Den eneste grunnen til å ikke velge dette tilbudet, måtte være at et av de andre tilbudene hadde noen vilkår som du har behov for.
Slik vurderer bankene hvilken rente de skal tilby deg
Når banken du har sendt inn en lånesøknad til skal bestemme seg for hvilken rentesats de kan tilby deg, har de flere faktorer de vurderer. Det aller første som skjer er at de foretar en kredittvurdering. Her sjekkes blant annet sist tilgjengelige selvangivelse for hva du har av inntekter, hvor mye du har i gjeld fra før og om du har noen betalingsanmerkninger.
Har du betalingsanmerkninger vil dette fortelle banken at du er en altfor stor risiko, og dermed får du avslag på søknaden din. I Norge er bankene pålagt å utvise varsomhet, og det er derfor svært vanskelig å få lån dersom du er registrert som dårlig betaler. Denne forordningen er like mye til for å beskytte deg fra å komme opp i et økonomisk uføre det kan være svært vanskelig å komme ut av, som det er for å beskytte bankene mot å låne ut penger de mest sannsynlig aldri får igjen.
Avhengig av om du låner med eller uten sikkerhet, vil bankene se på hvor mye du har i egenkapital (en nødvendighet ved lån til bolig), hvor mye du ønsker å låne, hva du skal bruke pengene til (om du søker om lån uten sikkerhet, vil ikke dette være en faktor) og hvor lang tid du ønsker å bruke på nedbetalingen. I tillegg ser de altså på hvor mye penger du sitter igjen med etter at du har betalt alt av dine utgifter, og om du har en god betalingshistorikk. Desto bedre du kommer ut av denne vurderingen, desto lavere rente får du tilbud om.
Flytende rente og fastrente
Dersom du, for eksempel, har boliglån, vil du før eller siden komme bort i begrepene flytende rente og fastrente.
Slik vi allerede har nevnt er det styringsrenten til den norske bank som setter tonen for bankenes nominelle rentesats. Denne styringsrenten er oppe til vurdering hver sjette uke, og det betyr at renten din i utgangspunktet kan endres like ofte. Mange av oss liker å vite nøyaktig hva vi skal betale hele tiden, og derfor er det mulig å binde rentesatsen din. Du får da gjerne et tilbud om en fastrente som er noe høyere enn den flytende renten, og denne fastrenten beholder du i enten 3, 5 eller 10 år.
Den flytende renten vil, som navnet tilsier, bevege seg i takt med de endringene som eventuelt måtte komme.
Hvilken av disse to renteformene du velger vil avhenge av hvor god økonomi du har, altså om du tåler en oppgang i renten, og hvor mye sikkerhet du ønsker deg.
En oversikt over de ulike rentebegrepene
- Nominell rente – uten gebyrer og avgifter.
- Effektiv rente – med gebyrer og avgifter.
- Realrente – nominell rente justert for skatt og inflasjon.
- Rentes rente – renter på opptjente renter.
- Flytende rente – varierer med sentralbankens styringsrente.
- Fast rente – låst for en bestemt periode.
