Inkasso

Inkasso betyr å kreve inn penger fra kunder som har unnlatt å betale regningene sine. Det er rett og slett inndrivning av forfalte pengekrav. Inkasso kan foretas av selgerne, men det er vanlig at man benytter seg av et inkassobyrå hvor en inkassator får fullmakt av en kreditor til å kreve inn pengene.

Inkassovirksomhet kan kun foretas av mennesker som har fått en inkassobevilgning fra Finansdepartementet, eller byråer hvor lederen har en inkassobevilgning. En inkassobevilgning er det samme som en konsesjon, altså en tillatelse til å drive lovlig pengeinnkreving. For å få inkassobevilgning blir det blant annet stilt krav til at inkassatoren må ha minst 3 år med relevant praksis.

Det er mulig å få sms lån med betalingsanmerkning, men ikke med inkasso.

Hvordan får du inkasso?

Det er faste bestemmelser og prosesser selgeren må følge opp før de kan kreve inn inkasso fra kunden. Aller først må det ha gått 2 uker etter at fakturaen har forfalt (en faktura er det samme som betalingskrav for mottatte tjenester og varer, med en fastsatt sum). Etter 2 uker kan selgeren eller et inkassobyrå sende et inkassovarsel, eller betalingspåminnelser om at den forfalte fakturen må betales innen en bestemt dato.

Det stilles krav til oppsettet og innholdet til et inkassovarsel. Før det første må mottakeren av inkassovarslet med en gang forstå at det er et inkassovarsel han eller hun har fått tilsendt. For det andre skal inkassovarslet inneholde ytterligere informasjon om kravet, beløpet som kreves innbetalt og mottakeren skal få minst 14 dager på seg til å innfri kravet.

Hvis kunden av ulike grunner ikke har betalt tilbake det han eller hun skylder innen det har gått 14 dager, kan selgeren starte en inkassosak. Velger selgeren å inndrive inkasso selv, i stedet for å overlate det til et inkassobyrå kalles dette for egeninkasso.

Hva er konsekvensene av inkasso?

En av konsekvensene av ubetalte fakturaer som ender i inkasso er at du får betalingsanmerkninger, og dermed blir registrert som dårlig betaler. Dette får videre konsekvenser når du for eksempel skal søke om boliglån ved at det blir vanskeligere for deg å få godkjent lånesøknaden. De aller fleste norske banker gir ikke ut lån til lånesøkere med betalingsanmerkninger. Gjør du opp for deg og betaler inn det du skylder skal betalingsanmerkningene bli slettet.

En annen konsekvens er at beløpet du skal betale blir høyere. Det er du som må dekke opp forsinkelsesrenter og purregebyrer, og hva det koster for selgeren å kreve inn beløpet. Det blir fort ekstra mye penger å dekke opp i tillegg til den første summen. Går pengeinnkrevingen gjennom et inkassobyrå kan byrået kreve at du må dekke opp utgifter til inkassobyrået og en eventuell advokat. Det finnes maksimalsatser, og hovedregelen er at du ikke kan kreves for mer enn denne, men den høyeste maksimalsatsen ligger på 250 000 kr. Dette kan du risikere å bli krevd for etter åtte enkle inkassosatser eller 16 tunge inkassosatser.

Enkle inkassosatser betyr at en betalingsoppfordring kan ha overskredet en fastsatt frist i inntil 28 virkedager. En tung inkassosats er når fristen for betalingsoppfordringen har gått over tiden med mer enn 28 virkedager.

Det stilles krav til inkassoskikk

Det stilles ikke bare krav til mottagerne av inkasso, men også krav om at selgeren eller inkassobyrået må opptre med god inkassoskikk. En kreditor eller et inkassobyrå må opptre ansvarlig og det er ikke tillat at de benytter seg av metoder som utsetter deg for skader eller andre ulemper. Hvis inkassoskikken ikke følges opp kan konsekvensene bli at du frigis for å måtte dekke opp deler av omkostningene ved inndrivningen.

Eksempler på brudd av god inkassoskikk er:

• At opplysningene du får er mangelfulle eller feilaktige.
• At du blir truet med at inkassosaken din blir offentligkjent for venner og familie om du ikke innfrir kravet.
• Du blir utsatt for personlige oppmøte som i tillegg virker krenkende.
• At inkassosaken din drives over telefon på helligdager og om kveldene.
• At kravene du får er åpenlyst grunnløse.
• At du blir tilbudt å ta opp lån for å kunne dekke opp inkassokravet.
• At det registreres betalingsanmerkninger på deg selv om du har betalt omkostningskravene.

Lov om inkasso

Inkasso reguleres gjennom den såkalte inkassoloven som tredde i kraft i 1988 i Norge. Rammeverket, utformingen og håndhevingen av loven ligger under Finansdepartementets jurisdiksjon. God inkassoskikk er et prinsipp som er innarbeidet i inkassoloven.

Inkassoloven sitt område er inndrivning av penger, men også rettshjelp når pengekravene er omtvistede. Videre setter loven faste prosedyrer, spilleregler og forutsigbarhet ved inkassovirksomhet og pengeinnkreving. Loven setter vilkårene som inkassobyråer og inkassoer må følge for å opptre lovlig, og generelt for å ha konsesjon til å drive virksomhet. Et av kravene som loven setter for inkassobyråer er at ledere og inkassoer må kunne vise til en gyldig politiattest som er fri for vandelsanmerkninger.

Lovene har i tillegg mer utfyllende paragrafer som opplyser hvilke krav og ansvar skyldnerne har. Det står blant annet utdypet at han eller hun som skylder penger er pliktig i å gjøre opp for seg og dekke opp de ekstra kostnadene som selgeren og innkreveren har hatt i forbindelse med innkrevingen av pengene.

Kan du klage på inkasso?

Inkassoloven gir deg rett å klage på inkasso som du finner ubegrunnet eller feilaktig, eller hvis inkassobyrået eller kreditoren har begått feil i prosedyren med å kreve inn pengene. For å kunne fremsette en klage på inkassosaken din må du aller først rette klagen spesifikt mot de eller den som har krevd inn pengene. Klagen skal sendes inn skriftlig, og du finner, for eksempel, maler på nettsiden til Forbrukerrådet. Det er viktig at du husker på å ta kopi av klagen du sender inn.

Hvis du og kreditoren og/eller inkassobyrået ikke blir enige om betingelsene rundt inkassosaken din, kan du gå videre med klagen din til en høyere instans. Da skal du sende klagen inn til Finansklagenemnda Inkasso. Oppgaven til Nemda er å vurdere alle sidene ved inkassobyråets opptreden i forbindelse med din spesifikke inkassosak. Det er viktig å merke seg at nemda sin innstilling kun er rådgivende, og de tar ikke stilling til om for eksempel kravet er rettmessig eller ikke.

Les mer om lån

Du kan også lære deg mer om lån gjennom økonomibloggen vår.