Norske gjeldsregisteret

Nordmenn skylder stadig mer penger. Dette fordi stadig flere nordmenn tar opp en eller annen form for forbrukslån. De som skylder penger, skylder også mer enn hva som var vanlig for et par år siden. Årsakene til dette er at forbrukslån har blitt stadig vanligere og en reell konkurrent til tradisjonelle lån fra banker. For de fleste er det også mye lettere å få innvilget et forbrukslån da de som gir ut forbrukslån stiller få og overkommelige krav til lånesøkeren. Samtidig er det også flere nordmenn som ikke klarer å tilbakebetale det de låner. Fra 2017 til 2018 økte misligholdt gjeld i Norge med 4 milliarder kroner.

Hindre at gjelden går ut av kontroll

Siden nordmenn skylder stadig mer penger har norske myndigheter vedtatt å etablere gjeldsregistre for å forhindre at norske husstanders gjeld fortsetter å øke ut av kontroll for de det gjelder. Undersøkelser viser at nordmenn skylder mer enn 100 milliarder kroner i forbruksgjeld. Det norske forbrukslånmarkedet har eksplodert på kort tid og stadig flere utradisjonelle långivere tilbyr ulike former for forbrukslån, alt fra smålån, kontantlån, alternativer til SMS lån på minuttet, refinansiering og store summer på opptil 500 000 kroner. Forbrukslån har blitt så populært at rundt 1 av 4 nordmenn vil i løpet av livet ta opp et eller flere forbrukslån.

Hva er et gjeldsregister?

I 2018 hadde 2 selskaper, Evry og Finans Norge, fått konsesjon til å drive gjeldsregistrene. De nye gjeldsregistrene skal hete Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS. Alle gjeldsregistrene skal være operative og tre i kraft fra 1. juli 2019. Et gjeldsregister er et verktøy som skal gjøre det mulig og lettere for finansforetak å kontrollere hvor mye kredittkortlån og forbrukslån forbrukerne har, og videre sikre at de ikke kan få ta opp mer lån som gjør at de får mer gjeld over det som regnes som forsvarlig.

Gjeldsregistre er opprettet som et tiltak for å få ned forbruksgjelden som nordmenn skylder. Det er spesielt rettet mot forbrukere som ender med betalingsanmerkninger og økonomiske utfordringer grunnet forbruksgjeld de ikke klarer å nedbetale.

Register for usikrede lån

Det er verdt å merke seg at det kun er såkalt usikret gjeld (forbrukslån er typisk lån uten sikkerhet) som skal registreres i de nye norske gjeldsregistrene. Sikret gjeld er det motsatte av usikret gjeld, og gjeld med sikkerhet i bolig eller bil får finansforetakene oversikt over gjennom Kartverkets grunnbok og løsøreregisteret.

Regulert av gjeldsinformasjonsloven

De nye norske gjeldsregistrene er regulert av gjeldsinformasjonsloven. Det er også denne loven som åpner og tillater at norske banker og andre private aktører på finansmarkedet kan rapportere om hvor mye lån og gjeld hver enkel forbruker har. Dette har vært en viktig arbeidsoppgave for det norske Forbrukerrådet å få gjennomslag for, og de har arbeidet for opprettelse av gjeldsregistre i mange år. Ifølge Forbrukerrådet er det til forbrukernes interesse at det meste av gjeldsforpliktelsene innrapporteres, og at de i tillegg får en komplett og helhetlig oversikt over egen gjeldssituasjon.

Du som forbruker av blant annet forbrukslån kan være trygg på at opplysningene i gjeldsregistrene vil behandles i tråd med kravene om sikkerhet og personvern. Etter hvert som du nedbetaler gjelden din vil opplysningene i gjeldsregistret bli slettet, men det vil fortsatt stå i skattemeldingen din året etter at det har forekommet gjeld.

Ryddetips fra forbrukerøkonomene

Forbruksøkonomen Anne Motzfeldt i Danske Bank anbefaler alle som har tatt opp et eller flere forbrukslån om å rydde opp i gjelden sin før gjeldsregistrene trer i virksomhet. Etter at gjeldsregistret er oppe og går vil forbruksgjelden din blant annet avgjøre hvor mye du kan ta opp i boliglån. Her er noen ryddetips fra forbrukerøkonomene:

• Hvis du av ulike årsaker trenger å ta opp et forbrukslån bør du ha en plan for nedbetaling, slik at du kan begynne å betale ned forbrukslånet ditt med en gang.
• Alle økonomer anbefaler at du bruker tid på å sette opp et budsjett slik at du får det svart på hvitt hvilke inntekter og utgifter du har i løpet av en måned. Et budsjett vil i tillegg gi den en suveren oversikt over hvor mye du kan betale ned på gjeld i hver avdragsperiode.
• Du burde ikke ha for mange kredittkort. Da er det lett at du mister oversikten og går i den fellen at du bruker mer enn hva du klarer å nedbetale. Et godt tips er at du unngår å ta med kredittkort når du skal ut å handle slik at du ikke svir av mye penger på impulskjøp.
• Skal du kjøpe en ny bolig eller bruke penger på å pusse opp din bolig anbefales det at du ikke tar opp forbrukslån for å kunne gjøre det. I stedet for bør du heller låne opp på boliglånet ditt, da får du i tillegg en mye lavere rente.
• Siden kredittkortlån og forbrukslån har en mye høyere rente enn for eksempel boliglån bør du prioritere å betale ned forbrukslånene først.
• Har du pådratt deg mye forbruksgjeld og mange ulike lån er det lurt å søke om refinansiering slik at du kun får et forbrukslån å betale ned på.

Mer ansvarlig utlånepraksis

Formålet med de nye norske gjeldsregistrene er først og fremst å fremme mer ansvarlig utlånepraksis overfor forbrukere. Samfunnet i sin helhet er best tjent med at enkeltindivider ikke drukner i usikret gjeld de ikke klarer å nedbetale. Derfor har Forbrukerrådet vært svært positive til at det nå innføres norske gjeldsregistre.

Gjeldsregistre vil ikke bare hjelpe enkeltpersoner og husstander med å holde oversikten over hvor mye usikret gjeld de har pådratt seg, i framtiden vil det også forhindre at personer som ikke klarer å håndtere forbrukslån heller ikke får det. Dette vil forhindre mye ubetalt gjeld, betalingsanmerkninger og vanskelige økonomiske situasjoner for de det gjelder.

Nye krav til markedsføring

Før norske gjeldsregistre trer i kraft, har myndighetene allerede innført strengere markedsføringsregler og krav om forbrukslån av alle slag. Noen av de nye kravene som ble innført i begynnelsen av 2018 dreide seg om at forbrukeren ikke kan ta opp mer i lån enn 5 ganger årlig inntekt, i tillegg skal låntakeren tåle en renteøkning på maks 5 %. Alt dette henger sammen med at norske myndigheter ønsker å begrense at stadig flere nordmenn ikke klarer å betale ned gjelden de påtar seg.

Les mer om lån

Du kan også lære deg mer om lån gjennom økonomibloggen vår.